mandag 28. mai 2012

En smakebit på søndag (eller mandag): City of Lost Souls

Walker Books, 2012


Sent mandag kveld kommer smakebiten for søndag! I går ble jeg ferdig med bok 5 i Mortal Instruments-serien, City of Lost Souls. Her skrev jeg om de to første bøkene. Jeg leste bok 4 (City of Fallen Angels) rett før femmeren, og disse er det viktig å lese etter hverandre, fordi det er en skikkelig cliffhanger i slutten av den fjerde. Når det er sagt, så (liten SPOILER her) er det ikke vanskelig å gjette hva som kommer til å skje - plottet er ganske forutsigbart. Likevel - det er action i mengder. Vampyrer biter, varulver glefser og engler stråler, og hovedpersonene strever med spørsmål om hvem eller hva som er godt og vondt.

Tonårsboken kritiserer omslaget til denne femte boka, illustrasjonen vitner om ei kjærlighetshistorie og ikke nødvendigvis hardkokt urban fantasy. Men kjærlighet er faktisk ganske viktig i serien, og kanskje spesielt i City of Lost Souls - så hvis en er allergisk mot romantiske ideer og idealer a la Twilight er nok ikke Clares bøker det rette valget. Men positivt: synsvinkelen skifter, og det kommer inn flere personer etter hvert som det er interessant å følge. I tillegg er det en virkelig mørk undertone som gjør at jeg blar i spenning. Ett stikkord kan jeg røpe: besettelse.

Smakebiten kommer fra side 242:

"Enough," Magnus said. "Tell us what the 'little' thing you want in return for your plan is."
Azazel templed his hands - hard workman's hands, the color of blood, topped with black nails. "One happy memory," he said. "From each of you."

For flere smakebiter, besøk Flukten fra virkeligheten som er vert for denne ukentlige utfordringa. Denne gangen skriver hun også litt om Grand Prix! Og ja, jeg stemte på Sverige. Ikke det at de trengte det akkurat.


 

tirsdag 22. mai 2012

Lånt dikt: She blossoms before me

She
Blossoms
Before me,
The tender sprig
With youthful gazes;
Eyes of a shimmering
Sea draped with sunlight and moon –
Now she emerges, curved and breasted,
This child who once skipped rocks across the sky
Her eyes are steady (but they still twinkle)
Her hair is pulled back (but still untamed)
Her tired hands and feet travel swiftly
Alone along the pathways
As she is led by will;
Blue footprints follow
Behind her–
She is a
Woman
Bloom’d

Tessy Eggerman

Les flere av diktene hennes her!

Kulturfond i mai - bildebøker (kjøpt med dine penger)!

Det vi i bibliotekverdenen kaller for kulturfondbøker er nye utgivelser - flest av norske forfattere, men også oversatte - som staten har kjøpt inn til utdeling blant landets folke- og skolebibliotek (også kalt innkjøpsordningen for litteratur). Utdelinga skjer etter - nei, unnskyld, før - vurdering i Norsk kulturråd, og de fleste av bøkene som blir utdelt er altså betalt med dine og mine skattepenger.

Vet du hva du har betalt for?:) Og har du benyttet deg av det? En interessant tanke, syns jeg!

I går kom det ei ny eske med nye barne- og ungdomsbøker til biblioteket der jeg jobber. Jeg tenkte jeg skulle blogge noen ord om bildebøkene jeg fant der. Generelt kan jeg si at jeg likte denne bunka, den var frisk og spennende!


Samlaget, 2012

Bronto Biff på Café Olala av Nhu Diep: fargesterk og virkelig fantasifull fortelling om en dinosaur som bare spiser svart mat. Men så bestemmer han seg for å bestille mat med flere farger. Det er vel først og fremst mengden og ikke fargene som gjør at ting går litt over styr! Artig. Men er det bare meg som ikke skjønner hva det er som skjer på do?


Aschehoug, 2012

Det spørs av Jostein Gaarder og Akin Düzakin: ei vakker, poetisk og (naturlig nok) filosofisk bildebok fra pappaen til Sofies verden. Düzakin har lagd lett gjenkjennelige, duse bilder som passer helt perfekt til denne typen tema. Spørsmål som: Kan jeg stole på at alt jeg husker virkelig har hendt? Jeg syns kanskje det ble litt mange spørsmål klemt inn mellom to permer, men så bør heller ikke boka leses i en jafs. Denne er ei typisk "allalderbok" som kan nytes av både små og store. Bildene kan faktisk leses som ei parallell fortelling.


Cappelen Damm, 2012
Svalene under isen av Gaute Heivoll og Lisa Aisato: samme duse fargene som hos Düzakin, men enda mer poetisk - og småromantisk - bildebok om Jon og Line som nyter vinteren, isen og vennskapet.


Gyldendal, 2012
 Arkimedes og snøballen av Hans Sande og Stina Langlo Ørdal: tredje bok om katten Arkimedes, Eureka og oppfinner-pappaen som vil finne opp firkanta såpebobler. De to første har vært veldig populære på biblioteket! Fulle av skrudd fantasi og av og til litt prompehumor. Denne gangen er det ny illustratør, og resultatet blir noe ganske nytt selv om tekstforfatteren er den samme. Teksten er også lengre enn i de to første bøkene. Slutten er litt tragisk, faktisk. Snakk om omsorgssvikt! Likevel, fortellinga om den digre snøballen som havner i klørne til en sardinsk rikmann er herlig sprø.


Gyldendal, 2012
Oliver av Jan Grue og Eivind Gulliksen: utrolig fortelling der verdenshistorie blir friska opp av fantastiske innslag! Farfar har alltid hatt problem med beina - men ikke fantasien - og forteller om hvordan oldeforeldrene helt fra han var liten hjalp ham med å komme seg framover: med hoppestoler, svømmende delfiner, mekaniske bukser og mye mer. Og pelskledte rullestoler. Verdens første rullestol, påstår farfar. Herlig!


Cappelen Damm, 2012

Hallo der nede! av Anna Fiske: tegneserieaktig myldrebok om livet nede under bakken. Fiske har også lagd Hallo byen!, Hallo planeten!, Hallo byen! og Hallo fargeblyanten! Hun har en artig, barnslig strek og bruker friske farger. Fiske har også lagd kulturfondboka Farmor og jeg, ei biografisk fortelling med en miks av fotografier og tegneserie.


Cappelen Damm, 2012
Stakkars lille hjerte av Line Halsnes er kanskje den mest kunstneriske i bunka, og også den skumleste syns jeg. Kan det være fordi jeg ikke er så glad i insekter som kan stikke? Bildeboka er på samme tid søt og varm. Her finner to småjenter et bankende pelshjerte som har en tråd i seg; de følger tråden og finner en fabrikk der store humler setter små humler i stand.


Omnipax, 2012

Har du sett katten vår? av Åshild Skadberg og Line Halsnes: perfekt lesning for katteelskere! I diktform blir det fortalt om sju katter som forsvinner fra eierne sine av ulike grunner. Og jammen meg kommer de ikke til rette. Jeg syns etterlysingsdiktet er genialt:

Hvor er katten vår?
Ring nummer ditt og datt
hvis du har sett vår katt!

Fang den selv om den har klør!
Da skal du få dusør.
Femhundre kroner er passe
for den som kan finne Hasse.






søndag 20. mai 2012

En smakebit på søndag: Insurgent

Harper Collins, 2012


Så har jeg blitt ferdig med Insurgent, bok 2 i Divergent-serien av Veronica Roth. Den fortsetter serien i et halsbrekkende tempo, full av overraskelser og vendinger, og skuffer iallfall ikke meg. Til alt overmål slutter den med en typisk cliffhanger. Når får jeg lese fortsettelsen?

Som en god science fiction stiller Insurgent spørsmålstegn ved alt som smaker av ekstremisme og svart-hvitt-tenkning og oppmuntrer til å se en sak fra flere sider. Ingen er bare god eller bare ond, alle har litt av alt. Jeg klarer selv ikke å finne ut hvilken egenskap jeg kunne unnvært i min verden - ærlighet, vennlighet, kunnskap, mot eller uselviskhet. Hva ville du valgt vekk?

Det som forsåvidt er positivt med å kunne se ting svart-hvitt er at du har en enkel, ukomplisert tro og tillit til et tankesett, en gruppe og enkeltpersoner. Tris får problemer med å vite hvem som er på  hennes side. Og hvilken side hun selv er på.
Her er en smakebit fra boka (NB - SPOILER hvis du ikke har lest Divergent):

"If it's just about your parents," he says softly, "tell me and I'll believe you".
His eyes should be wild with apprehension, given where we are, but they are still and dark. They transport me to familiar places. Safe places, where confessing that I shot one of my best friends would be easy, where I would not be afraid of the way that Tobias will look at me when he finds out what I did.
I cover his hand with mine. "That's all it is," I say weakly.



Søndagsmakebiten er en utfordring fra Flukten fra virkeligheten. Besøk Maris blogg for å finne flere smakebiter og/ eller linke til din egen!

Bokelsekerinnen om Insurgent
KindleJoy om Insurgent

lørdag 19. mai 2012

American gods



Denne boka fortjener mer enn å bli avspist med et lite blogginnlegg. Den fortjener en inngående analyse, full av kulturelle og mytologiske referanser, sitater og omfattende persongallerigjengivelse og kanskje til og med et kart. Den fortjener flere ord om hvorfor den er så utrolig bra. Fortellinga om Shadows reise sammen med guden Wednesday over det amerikanske kontinentet fortjener ganske sikkert en hel følgebok som priser dens fortreffelighet.
Men det får den ikke! I det minste ikke i kveld!

Jeg vil bare si at:
  • dette er pur magi fra Neil Gaiman! En klassiker!
  • ikke alle sidene fløt like lett, kanskje fordi det er en blanding av mytologi, drømmesekvenser (jamfør Sandman-serien), action (med krimgåter attpåtil!), amerikansk historieskrivning og glimt fra moderne kultur - og de ulike sjangrene krever ulike måter å lese på
  • jeg har likevel lyst til å lese den om igjen med en gang (men har jeg tid til det? Nei. Glad for at den får fast plass i mi bokhylle!)
  • jeg lagde enda flere eselører, blant annet ved dette sitatet:
He wondered wether home was a thing that happened to a place after a while, or if it was something that you found in the end, if you simply walked and waited and willed it long enough (s. 585).

Om du føler deg avspist - og det kan jeg godt skjønne - kan du for eksempel lese denne artikkelen fra Wikipedia (med spoilere, selvfølgelig)!